1. desember 1899 åpnet Gustav Vigelands andre og siste separatutstilling i Wangs kunstutstillingslokale i Kristiania. Kritikken var i hovedsak svært positiv, og Vigelands evne til å gi figurene levende og dramatiske uttrykk ble spesielt fremhevet. Dette året ble han også far til en datter; Else. Vigeland hadde hatt et kjærlighetsforhold til barnets mor, Laura Mathilde Andersen, siden hun stod modell for Helvede i 1894.
I årene før og etter århundreskiftet hadde Vigeland atelier i Pilestredet 8.
View the embedded image gallery online at:
http://test.vigeland.museum.no/no/samlingen/vigeland/aarhundreskiftet#sigProIdb9d2320ea0
http://test.vigeland.museum.no/no/samlingen/vigeland/aarhundreskiftet#sigProIdb9d2320ea0
I 1900 modellerte Vigeland en skisse til en fontene med seks menn som bærer et fat, og han tilbød kommunen å oppføre fontenen på en mindre plass i byen. Han fikk ikke oppdraget, men fortsatte likevel å arbeide videre med ideen. Dette var starten på det som skulle bli hans store livsprosjekt, nemlig skulpturparken på Frogner.
Det var også i 1900 at Vigeland traff Inga Syvertsen, hans kjæreste, samboer og assistent gjennom 19 år. Gjennom å dokumentere Vigelands arbeid kom hun til å få stor betydning for senere Vigeland-forskning. Forholdet til Inga ble innledet uten at det kom til brudd med Laura. Laura ble igjen gravid med hans barn, og i 1901 fødte hun en sønn. Forholdet mellom dem var på dette tidspunktet over, men for å lette hennes situasjon inngikk de et pro-forma ekteskap. Skilsmissen kom i orden først i 1906.
Med stipendium reiste Vigeland i november 1900 til Frankrike, og deretter til England. Reisen skulle komme til å vare et helt år, og formålet med reisen var studier av gotisk kunst. I denne perioden utfoldet han sin rike fantasi i hundrevis av tegninger med henblikk på fremtidige skulpturer.