Det impresjonistiske og sterkt ekspressive som finnes i mange av Vigelands arbeider fra ungdomstiden viker etter hvert for en større harmoni, formalt og innholdsmessig. Formen blir roligere og fyldigere enn i ungdomsverkene, og peker frem mot Vigelands senere stil.

Ønsket om anatomisk analyse og naturalistisk gjengivelse ble aldri et mål i seg selv for Vigeland. Han søkte blant annet å skildre den indre opplevelsen i forholdet mellom mann og kvinne. Ung mann og kvinne fra 1906 er et av mange eksempler på hans mann/kvinne-grupper. Skikkelsene står tett mot hverandre, men de ser like fullt forbi hverandre, tankefulle og i hver sin verden. Vigeland har gitt norsk skulptur noen av de fineste skildringer av det evig aktuelle tema mann og kvinne. I disse gruppene berettes det om melankoli, hengivelse, ekstatisk henførelse og dyp smerte. Av og til også om lykke, men sjelden om glede.